Nettredaksjonen

Rangelåsen er en nedlagt setervoll i Skatval allmenning. Sagnet sier at det skal ha vært fastboende her en gang i gammel tid. Det skal til og med vises åkerrenner her, noe vi ikke har klart å oppdage. Rangelåsen, sammen med Litjsetra, som er nær nabo, vart brukt som ungnaut-seter på 1930-tallet. På Litjsetra er det bare tuftene igjen, ja noen råtne stokker stikker opp fra gras og kjerr, mens det fortsatt står hus på Rangelåsen.

Vi tok vår rast og vår tilmålte niste ved bålplassen ved Litjsetertjønna. Sola strevde for å komme over høydedraget mot sørvest, men den måtte bare gi opp. Det går nok noen uker før den kikker over åskammen igjen.

Denne gangen traff vi på en av de bruksberettigede her på Rangelåsen. Og det var Reidun og Oddbjørn Mæhre. Disse to er ivrige markatravere, begge sier at de trives godt ute i det fri. Oddbjørn er da også en meget ivrig og habil naturfotograf, med særlig interesse for fugler. Han har blant annet hatt flere kvelder i regi av historielaget på Skatval, der han har delt sine opplevelser med et stort publikum. Og som han selv sier, at skal du oppleve noe i naturen må du være ute i naturen.

Vi fikk en lang og hyggelig prat med Reidun og Oddbjørn, både på Rangelåsen og da vi rastet for en matbit ved Litsetertjønna. De farter som sagt mye i området, og har nok registrert det som finnes i dette området av fugler. Ja ikke bare fugler, Oddbjørn fortalte at han til og med har sett jerv her like øst for Litjsetertjønna. En opplevelse han satte stor pris på.

Veien opp til Rangelåsen og Litjsetra er merket av Skatval Historielag. Historielaget har lagt ned et grundig arbeide med å merke både de gamle setrene i Skatval, samt veien dit. I samme forbindelse har de også gitt ut en bok med god beskrivelse av både setrene og veien dit. Meget bra.

Området rundt Litjsetertjønna er godt bevokst med grov furu, og slik har det nok vært til alle tider. For ikke langt fra tjønna ligger fortsatt restene etter tjærebrenning. Tjære var et verdsatt produkt, også til eksport. Tjære ble gjerne brent der vanlig skogsdrift ikke var like enkelt, ikke minst transporten ut av skogene i eldre tider. Derfor ble skogen i delvis uveisomme trakter tatt til tjærebrenning. Om det var tilfelle her vites ikke, men uttaket av trevirke var så stort, at det enkelte steder ble lagt ned forbud mot å ta furu på rot til tjære. «Kun tørre kvister og røtter under jorden» som det hette på Grønnings allmenning.

Like nordøst for Litjsetertjønna ligger Dramamyra. Denne myrstruken skal ha fått sitt navn i forbindelse med en hendelse med elgjakt for lenge siden. Hva som egentlig har skjedd finnes det få opplysninger om.