Denne artikkelen sto på trykk i Stjørdals-Nytt 9. mars 2022.
Nå er det også slik at slett ikke alle verken har muligheter eller lyst til å ta skiene og legge ut på langfart, så for alle disse er slike steder som Storvika et populært turmål. Og er du ute etter idyll og flott natur, ja da ligger denne perlen like utenfor stuedøra.
Krigsskip ankret opp
Vi tok oss en tur hit, og satte oss en liten stund på bergnabben med utsikt mot Vikanlandet, og så litt tilbake i historien. Søndag den 18. juli i 1612, da var det ikke bare idyll her. Europa var i krig. Den såkalte Kalmarkrigen hadde rast i ett år, da fem fiendtlige skip kom seilende inn fjorden og ankret opp ved Vikanlandet.
Målet var Sverige, og leia var Meråkerdalen. Den 1200 mann store styrken møtte liten eller ingen motstand fra Trøndernes side. Hva grunnen til dette var skal vi la ligge, her har historikere diskutert i alle år. Men det var nok helt mangel på idyll her denne søndagen.
Alle gårdene på Vikanlandet ble brent før styrken tok seg oppover dalen. Felttogets fører var Mønnikhoven, en fryktet «leiesoldat» på denne tiden.
Stjørdalingene fikk kritikk
Stjørdalingene fikk lite ros for sin forsvarsevne, ja her ble sterke ord og sterke virkemidler tatt i brukt. For det ble stilt store spørsmål ved hvorfor ingen tok til motmæle mot felttoget.
Hæren forserte den trange passasjen i Børdalen, og der mente den tidens myndigheter at felttoget burde vært stoppet. Man mente også at det hadde vært god tid til forberedelser, da flåten først la til i Trondheim, for så å ha seilt rundt på fjorden i flere dager.
Og som om dette ikke var nok, så kom også skottetoget, med Sinclair som fører, opp Gudbrandsdalen den 26. august. Slaget ved Kringen bare litt over en måned senere kjenner vi til utfallet av. Skottene ble stoppet med brask og bram, for å si det slik.
Denne bragden «Dølene» sto for ble også brukt som argument mot Stjørdalingenes mangel på handlekraft.
God medisin
Etter å ha forsøkt å sette oss inn den scenen der flotte gårder på Vikan ble nedbrent tok vi oss tilbake til Storvika, der vi sammen med flere koste oss med litt medbrakt. Det er ikke slik at kaffen smaker bedre om den drikkes langt hjemmefra, den er like god også i nærmiljøet.
Blant de mange som besøkte Storvika denne dagen var Alvin og Hylja Häninger som også og koste seg i fjæra. Vi ble enige om at en godværsdag ute er godt for kroppen. Vårsol og sjøluft er fra gammelt av sett på nærmest som medisin etter en lang vinter.