Denne gangen tok vi leia fra sentrum i Åsen og mot Stokkvola, vi hadde gapahuken ved Sveet som mål. Og som turfølge denne dagen hadde vi to spreke damer, Lillian Husbyn og Heidi Sten Røsdal, begge flittige turgåere, og dermed utmerkede kjentfolk.
Vi startet turen fra vasstårnet i Torshaugen, like ovenfor boligfeltet på sørsida av E6 i Åsen, der er det anlagt en romslig parkeringsplass.
Stien innover mot Sveet går i variert terreng, noen bakker, over en myr og i skog, en terrengtype som passer veldig godt nå på tidlig sommer, med fugler på nærmest hver gren.
Utover det fikk vi også se Åsen fra en litt annen side enn fra bilvinduet når vi kjører E6. Her ligger flotte gårdsbruk, samt at vi fikk en liten pekepinn på hvordan den nye motorveien også vil påvirke landskapet her.
En husmannsplass
Vel framme ved gapahuken tok vi en langrast, og vår tilmålte niste. Gapahuken ligger på et høydedrag, med utsikt mot Stokkvola.
Den som synes at turen hit har gitt for lite svette, kan fortsette mot Stokkvola, og ta Volstien opp til toppen. Vi kan garantere at svetten kommer enda du er på toppen.
Sveet er ifølge bygdeboka for Åsen opprinnelig en husmannsplass, der man har sikre opplysninger om at det bodde folk her på 1700-tallet. Stedsnavnet Sveet, Sve eller Svedjan finner vi i svært mange bygder.
Noen går på gårdsbruk, eller det kun kan være snakk om et jordstykke. Mange gamle husmannsplasser, som har blitt til gårdsbruk, har navnet på «hovedbølet» før sve. Som Hammersve, Lundsveeet eller Mosvedjan.
Dette navnet sier navneforskeren Professor Rygh har sitt opphav fra svedjebruket. Man satte fyr på skog og lyng, for å «rydde unna» før man sådde da i første rekke rug. Dette var en meget benyttet nydyrkingsmetode.
En annen forklaring har også Rygh. Han sier at man snakket om svidjeland, når man snauhogde et felt. Dermed Svidje, eller som her Sveet. Nå vet vi ifølge bygdeboka at det var en husmannsplass her.
En varm takk
Husmannsvesenet og husmannen har kanskje fått et litt ufortjent negativt fortegn. Husmannen blir i noen sammenhenger omtalt som en stakkar, som slet helsa av seg og døde i ytterste fattigdom.
Noen tilfeller stemmer nok det, men også der var det store forskjeller. Husmannen var i mange sammenhenger bror eller søster av odelsgutten på gården. Han fikk så tildelt et jordstykke som han bygde på og dyrket opp.
Mot arbeidstid på hovedbølet. Mange husmenn ble nok utnyttet, men mange sto seg veldig godt. Særlig flinke håndverkere kunne ha det romsligere enn bonden på gården han leide hus og land av. Ifølge bygdeboka så var det antagelig ikke husmann her på Sveet i så mange år, og grunnen til det kan være mange.
Helt til slutt vil vi sende en varm takk til alle som bidrar til at slike tilbud finnes, både stier og gapahuker. Dette er bra.