Forfatteren har 40 år fra utenrikstjenesten før han ble pensjonist. I løpet av de årene har så vidt hans egne naboer visst hvor han har vært, hva han har drevet med eller hva han har levd og overlevd.

Dette er historier som kommer frem i hans egne fortellinger fra livet som diplomat i utenrikstjenesten.

– Jeg kjenner mange som har skrevet om saker de har jobbet med fra tjenesten, men aldri om hvordan det egentlig er å være der. For meg handler det om å gi tjenesten et menneskelig ansikt, sier Arman Aardal.

Nok ryggrad 

I boken forteller Aardal om sine interessante opplevelser og begivenheter. Hvordan det er å arbeide med så hemmeligstemplet informasjon at verken media eller politikere vet hva som foregår.

Selv arbeidet han blant annet med miljø- og utviklingsspørsmål helt fra Brundtland-kommisjonens dager. Aardal forteller om oppdragene Norge ble gitt fra FN, og at landet vårt i deres øyne blir sett på som en svært så viktig stormakt.

– I 2001 ble det valgt inn nye medlemmer i sikkerhetsrådet. Her ble det blant annet gitt to oppdrag, det ene var sikkerhet i Syria, det andre var problemkompleks som terror. Det var noen særoppgaver fra rådet. Hvorfor? De vet at når FN spør Norge om å ta på seg umulige oppgaver, så har Norge nok ryggrad til å si ja, forteller han.

Dette beskriver forfatteren som oppdrag man kan forvente 95 prosent kjeft og fem prosent ros for.

– Man kan være stolt over hva Norge gjør, mener Aardal.

Kvinner i lederposisjoner

Ifølge Aardal var han lenge usikker på om han skulle skrive denne ærlige boken fra innsiden av sin arbeidsplass gjennom fire tiår. Han er en familiefar med kone og to døtre, som han også vier en stor takk til i bokens første side.

Gjennom årene har Aardal også kjempet for at kvinner skal få komme inn i lederposisjoner i utenrikstjenesten. Varmt snakker han om sin venn og kollega "Aase" fra Åsen. En kvinne han igjennom mange år har vært svært stolt over å få overtalt med inn som norsk honorær konsul.

– Admiralen var nok ikke særlig fornøyd med meg den gang, men Aase var rett person til jobben og det vil jeg alltid stå for. Det er en kvinne med bein i nesa, og hun utrettet en bedre jobb enn mange menn ville klart, sier Aardal.

–Dønn ærlig

Noen av gledene Aardal har hatt ved å skrive boken som han nå har reist rundt for å signere fra nord til sør, holdt foredrag om ved folkehøgskoler og biblioteker, er tilbakemeldingene som har kommet i ettertid.

– Jeg har fått mye skryt for å ha gitt arbeidet et ansikt og at arbeidet har blitt mer synlig hos folk flest. Det er selvsagt fremdeles mange ting vi ikke kan skrive om, selv etter endt arbeid for å skåne personer eller landets interesser, forklarer han og følger opp:

– Men det er en dønn ærlig bok skrevet fra mitt ståsted, med et ønske og håp om at flere unge mennesker vil velge en karriere i utenrikstjenesten.