Nettredaksjonen

Av J.M. Mølnås

Vi startet turen fra Vekta, der det er parkering for både hyttefolk, dagsturer, og ikke minst for den, eller de som skal ta adskillig lengre turer enn rundt Stråsjøen. For Vekta er et av utgangspunktene for turer inn i Roltdalen og Nedalen. Der inne ligger både Prestøyhytta, Schulzhytta, Ramsjøhytta og blir dette for kort, ja, da har du både Storerikvollen og Nedalshytta. Ja, det er uendelige muligheter for den spreke.

Ta turen til fots eller på sykkel

Denne runden rundt Stråsjøen er en lettgått tur på sånn litt over 10 kilometer. Nå må vi straks legge til at denne runden også er merket som sykkeltur. Starten da kan være helt nede i Selbu, hvor du starter ved Garbergbrua, hos Langseth. En tur innom butikken der kan være et godt tips, for å bunkre litt drikke. For du har noen bratte bakker før du kommer opp til Vekta, og disse vil nok produsere litt svette. Du kan naturligvis unngå bratta ved å kjøre bil opp til Vekta, da korter du turen betraktelig, samt at de verste brattbakkene er unnagjort. Vi tok turen til fots, og startet da fra Vekta.

Her på Stråsjøvollen tok vi oss en langrast. Kan det bli bedre?

Et mektig skue

Turen starter med bilvei, flere hytter ligger i området, derfor et stykke bilbar vei, men vi tok også denne biten til fots. Etter hvert kommer vi så inn på en sti, som fører oss ned til Garbergelva, og Storprestfossen. Vannføringen denne dagen var nok ikke på topp, tørke var nok grunnen, men likevel et mektig skue. Vi kan virkelig tenke oss at her er det energi ute og går under vårflommen. Denne energien var det snakk om å legge i rør, og videresende i strømkabler ut til det ganske land. Dette ble heldigvis stoppet.

Grensa inn til Stråsjøen-Prestøyan naturreservat ligger heller ikke så veldig langt unna fossen. Om dette hadde noen betydning for å la Garbergelva få leve i fred, eller om det var andre grunner for at planene ble stoppet, ja det vet ikke vi. Men som en fotnote kan vel kanskje være at denne fredningen nå blir permanent når det skal bygges vindmøller på hver en fjelltopp.

Informasjonstavle ved Stråsjøen.

En utrolig flott setervoll

Vi krysset så elva på en meget god bru, og kom så inn på Stråsjøvollen, som da er grunnlaget for betegnelsen på denne rundturen. Stråsjøvollen er en stor og utrolig flott setervoll. Her sto det også på et skilt at man kunne gå seg på beitedyr, noe som gjør seterstemningen fullkommen. Vi traff ikke på beitedyrene, men tok oss en rast på toppen, og fikk en fenomenal utsikt. Vi skimtet faktisk Selbusjøen i det fjerne. Maken til sted skal man lete lenge etter. Vi forstår godt de som la setra si hit.

Historier fra krigens dager

Nå har det ikke hvilt idyll over Stråsjøsetra til alle tider. Under krigen sto setra åpen for kurerer og flyktninger, og det var ikke få som brukte denne ruten. Vi synes dette kan være en sak som kan belyse akkurat denne delen av Stråsjøvollens historie.

I 1942 hadde Anna Elisabeth Helgesen fra Trondheim kommet i søkelyset hos Gestapo. Hennes mann, Herbert Helgesen, var nettopp rømt til Sverige, og da fant også Anna Elisabeth ut at det nok var sikrest å komme seg ut av landet. Hun sammen med tre karer ble kjørt til Selbu, og ledet opp til Stråsjøvollen hvor de overnattet før de tok turen videre over grensa. Nyttårsdagen i 1943 forlot de så Stråsjøvollen, men kom ut i et fryktelig uvær og frøs i hjel i øvre delen av Roltdalen.

Stråsjøen-Prestøya naturreservat ble opprettet for å ta vare på både plantelivet, fuglene som hekker i området og ikke minst dyrelivet som hører til rundt Stråsjøen. Derfra går stien i slakk motbakke oppover til Vekta. Men, vi vil på det mest bestemte anbefale å ikke haste gjennom denne turen. Vi fikk solskinn fra klar himmel, og en mild østatrekk, så vi koste oss skikkelig.