Nettredaksjonen
(Denne artikkelen sto på trykk i Stjørdals-Nytt 1. juli 2020)
Vi har i mange år hatt en tradisjon om å ta oss en vårtur. Livet i skog og mark når vårsola har varmet litt i en vinterfrossen skrott, ja den må vi ha med oss.
Av J.M. Mølnås
Denne gangen hadde vi planer om en rundtur, kanskje med overnatting, ja tid og sted fikk avgjøre.
Vi startet vår rundtur ved Rauåtjønnene. Her, mellom Beistadvollen og Mosetra har vi truffet på traner i mange år. Og blant mange av de naturopplevelsene vi enda har til gode er å se tranedansen. Myrområdene her like ved Mosetra har også andre fugler, som også setter sitt preg på våren. På Mosetra er det ikke rare restene igjen etter hus. Men det var her at setertausa klappet en «bjønntassi» på baken, blir det fortalt. Det var gårdene Mona og Bjørken som setret her i sin tid.
En av de største setrene i distriktet
Etter er kort rast på Mosetra tok vi Mosterdalen opp og endte på Voldsvollen. Her setret flere, blant annet Voldsgårdene, Ulstad og Almli. Dette var en av de største setrene i distriktet, samt at det var god slåttemark rundt i området. Det blir hevdet at det noen år kom opp mot hundre lass fjellgras ned til Stjørdalen herfra. Som sagt var dette en stor setervoll, der det i sin tid sto hele 21 hus. Og Jon Leirfall sier i Liv og Lagnad at det her var ryddet bort over 1000 hestelass med stein.
Overnatting på Brennesvollen
Enda var kvelden ung, så leia gikk nå over Grønnvola, og ned Skjænnhølet, vi hadde planer om overnatting på Brennesvollen, der det står et utmerket nattelosji. Kvelden ble til natt, godt og vel, før vi la hodet ned på puta. Og på tross av et godt husvære ble natta kort, for vårnatta, og ikke minst vårmorgenen skal man være våken.
Etter en lang frokost med kaffe kokt på bålet, gikk leia om den gamle Brennesvollen, og ned Styggdalen, før vi tok en skikkelig langrast ved oset der Svartbekken løper inn i Grønningen. Dagen var lummer og vårvarm, og kvelden ble en flott opplevelse med dobbeltbekkasinene som huserte over myrstrupen, mens orrhanen spilte i furkrullene på andre siden av vannet. Det ble natt før vi igjen var tilbake ved Rauåtjønna.