Her er det merkede stier i mange retninger, og har utsiktspunkter som kan være meget gode turmål. Det er bare å ta den første bratta opp fra Hell og holde til venstre straks etter toppen, her er det en god parkeringsplass.

Kontrasten vi opplever vi som tar turen over Gevingåsen i dag er stor sammenlignet hva veifarende før kunne få av opplevelser her. Veien mellom Hommelvik og Stjørdal var en av distriktets mest fryktede veistrekninger. Ikke bare det at den kunne være trasig nok når snø og holkeføre satte inn, så holdt det røverpakk til her.

Veien over her var beryktet. Vi har mange overleveringer om hva som kunne hende her oppe. Postkjørerne var særlig utsatt. De hadde ofte med seg verdisaker, som for eksempel penger, og dette var pakket klar over. Og mange av dem hadde kun sveipa som våpen. Noen bandt en jernkule i enden på denne, samt at det var «hardved» i skaftet. Brukt riktig var dette er fryktet forsvarsvåpen.

foto
Tretopphytte som gapahuk var en artig og original ide. Foto: J.M. Mølnås

Ei kjerring med skjegg

En historie går om han hestekjøreren som ble stoppet av en gammel skrøpelig kjerring, som bad pent om skyss. Kjerringa fikk sitte på, men etter litt tid så oppdaget mannen at «kjerringa» hadde langt skjegg. Da var hestekaren så «uheldig» å miste sveipa, og bad «kjerringa» om hun ikke ville være så grei å stige av å hente denne.

Da røveren var stått av jagde hestekaren på hesten, og kanskje berget han unna både verdier og livet.

Tøff lånkbygg

En annen historie er om han uredde lånkbyggen som ble angrepet av to menn. Men lånkbyggen burde de nok ha holdt seg unna, for han klarte å overmanne begge, og bandt de fast i vogna, slik at de måtte traske bak til Hommelvika hvor lensmannen ble neste stopp.

Kontrasten til dagens turer i Gevingåsen er som sagt stor. Turen vi tok denne gangen var ikke av de lengste, men du verden for en utsikt vi fikk før vi snudde nedover igjen.

foto
Turen opp fra parkeringa på Gevingåsen går etter en godt merket sti. Foto: J.M. Mølnås

Sånn halvveis kommer du fram til en rasteplass litt utenom det vanlige. Her er det bålplass med mange sitteplasser. Samt en «gapahuk» som er bygd som tretopphytte. En veldig original og artig sak.

Der tok vi oss god tid før vi igjen tok motbakkene til neste gapahuk og bålplass.

Fantastisk utsikt

Denne gapahuken er av det mere originale slaget, og du verden for en utsikt vi fikk. Her vanket det både Kvikklunsj og en kaffeskvett. For kafferasten er en stor del av turlivet. Denne dagen var det kommet snø, så en bålkokt kaffekopp hadde nok ikke skapt skogbrann, vil vi tro, men kaffen ble denne gang servert fra termos.

Hele runden rundt Stjørdalen og en stor del av fjorden, har fantastiske utsiktspunkter, og dette er et av disse. Og det beste er nesten at det tar ikke hele dagen å komme seg hit.