Nettredaksjonen
Denne artikkelen sto på trykk i Stjørdals-Nytt 24. mars 2021.
Det er to muligheter for å ferdes på Buvatnet, enten i båt på sommeren, eller gående når isen har lagt seg. Og denne gangen valgte vi vinter og skitur.
Av J.M. Mølnås
Men når isen er flere desimeter er det også noe eget med å ta en fottur på isen, særlig når det drønner og synger under føttene. Noen forståsegpåere påstår at det er isen som sprekker, og at det forteller oss om sikker is. Dette går ikke vi god for, men som sagt noen påstår dette.
Demning fra 1921
I boka «Småkraftverk i Nord Trøndelag» skrevet av Olav Hjulstad kan vi lese: «Kommunale merknader om fosser og elver i 1907: Skatval: Antager om, Brækelven Cfr Boraaselven i Hegre og Mæleselven i Stjørdalen og Stenselven saasnart som anledning gives bliver undersøgt.» Det var nok dette som førte til at Buvatnet også ble regulert. Hele vassdraget fra Ausetvatnet og ned til og med Buvatnet ble så regulert. Der den første dammen i Buvatnet ble bygd i 1921.
Dette førte så til at Almovatnet, og Buvatnet, som hittil hadde vært sammenkoplet med et sund, nå ble til en stor vannflate. Men vassdraget er ganske mye større enn dette. Om vi kun ser oppover i vassdraget så er det i dag kun igjen en reguleringsdam som er i bruk, og den ligger i utløpet av Ausetvatnet, i den såkalte Kallådammen.
Gamle sagbruk
Fra tidligere tider har det nok vært dammer videre oppover. I Kallåfossen skal det ha vært en sagdam, og en fløtnings-dam i utløpet av Geilvatnet. Og følger vi Lauvåselva, som er navnet på elva ut fra Kallådammen og videre nedover til Lauvåsvatnet, så har det også vært sagbruk i den delen.
Borråselva blir så navnet på elva når den renner ut fra Lauvåsvatnet. Også der har det vært både sagbruk og kvernbruk. Den første demningen i Kallådammen ble bygd i 1926, siden ble den flyttet og er restaurert flere ganger. Også videre nedover har vassdraget hatt flere dammer og reguleringer. Blant annet kan vi ta en liten stopp før vi betaler på bomveien inn til Buvatnet. Like nedenfor brua over Brekkelva, i Brekkfossen, har det vært sagbruk. Ta det også litt rolig mens du kjører innover til Buvatnet, der, like inntil bomveien, foregår det fortsatt dambygging. Beveren huserer her inne.
Vann til kraftverk
Det var Stjørdal kommune som kjøpte opp både fallrettighetene i vassdraget, og som fikk bygd dammene både i Ausetdammen og i Buvatnet. Dette for å skaffe nok kraft til kommunens eget kraftverk. Så i 1959 overtok så Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk både fallrettighetene og dammene.
Fotturen tar sånn knapt to timer Buvatnet – Almovatnet tur retur, mens en skitur tar betraktelig kortere tid. Noen synes kanskje dette er en litt sånn ensformig tur, derfor kan denne lille opplysningen om fortidens utbygging av vassdraget være noe å tenke på underveis.
Denne gangen fikk vi en hyggelig prat med familien Sorte. De har hytte like i vannkanten, men trakk denne dagen på nordsida av vannet, hvor de koste seg med bål i solskinnet.
Veien dit:
Kjør veien oppover Vassbygda, ta av til venstre like før brua over Brekkelva. Derfra går det bomvei forbi Buvatnet og helt opp til Øver Buan.