tommy
Nettredaksjonen
Ja, vi tør nesten påstå at vi kan dra den radiusen ganske så langt utover for å finne maken. Dette var de ubetinget enige om også de vi møtte, da vi sist var på tur for å besøke Risvolvollen.
Tradisjonell seterdrift ble avsluttet her i løpet av 1930-tallet. Men John Dahl, som var blant de vi møtte, fortalte at det ble opprettet både kvigeseter, ja det var opp mot 90 kviger her en periode, samt sauer. Det ble fraktet sauer hit fra så å si hele Stjørdalsområdet, og da kunne det være over 400 sauer her.
På Risvolvollen bodde også gjeteren som hadde oppsynet med den store flokken av beitedyr. Den gang ble utmarksbeitet verdsatt, og utnyttet, en ressurs som blir lite påaktet i dag. For egen del vil vi påstå at en uklar rovdyrpolitikk nok må ta mye av ansvaret for at dyre-eiere ikke tør å bruke de verdifulle ressursene som ligger i fjellbeite.
Med i gjengen vi møtte var også han som i dag har bruksretten til Risvolvollen, Jan Dahl. Også han er enig i at Risvolvollen er en perle, og at den har den beste beliggenheten her inne.
Nå er det ikke bare de bruksberettigede som har hatt sansen for Risvolvollen. Det er nok ikke mange setervoller i Stjørdal kommune det er blitt skutt flere ryper ved. En fast gjeng hadde tilhold her i mange år. Og det fortelles at i 1968 ble det skutt 68 ryper av Risvolvollgjengen første dagen i jakta. Setra ligger i hjertet av godt fugleterreng, samtidig som den har den fantastiske utsikten mot fjella i sør og sørøst, så dette var nok en attraktiv bolig.
Sist vi var på Risvolvollen spanderte værgudene på oss sol fra nesten skyfri himmel og en lun sørøst, noe som førte til at vi ble sittende på steintrappa foran seterbua litt for lenge.