51 nasjonale og internasjonale kunstnere meldte sin interesse da Stortinget i februar utlyste oppdraget som gikk ut på å lage en skulptur av Norges første kvinnelige stortingsrepresentant, Anna Rogstad.

Nå er fem kvinner og én mann plukket ut til å konkurrere om den gjeve oppgaven. Blant disse finner vi den stjørdalsbosatte kunstveteranen Anne-Karin Furunes.

- Stor ære

Kunstneren selv forteller at det både er hyggelig og ærefullt å være plukket ut som en av de seks som nå skal få lov til å konkurrere om å skape Rogstad-skulpturen.

- Det å kunne være med på å feire den første kvinnelige stortingsrepresentanten er en stor ære, uansett om jeg vinner eller ikke, smiler Furunes.

Furunes avslører at hun fikk den hyggelige beskjeden sent en kveld og ble selvfølgelig veldig glad.

- Det stemmer veldig med min måte å angripe mine kunstneriske prosjekter, der jeg jobber med å hente frem ukjente portrett og personer som ikke har fått den plassen de fortjener i historien, sier hun.

Arkivarbeid

Til konkurransen skal Furunes levere et idéutkast som skal vurderes, før den endelige vinneren blir annonsert i september. Etter planen skal skulpturen avdekkes på kvinnedagen i 2023.

- Jeg er enda i skissefasen og har ikke noe reelt å vise til enda, men jeg gjør mye arbeid i forkant før jeg begynner å jobbe visuelt. Jeg har jobbet med offentlige verk tidligere og stiller meg alltid åpen til hvordan sluttresultatet ender opp med å bli.

Furunes forteller at hun liker å ta et dypdykk i arkiver, for å finne så mange bilder og historier som mulig om personen hun skal portrettere.

- Jeg prøver å bli enda mer kjent med Rogstad, så jeg bruker mye tid på arkivarbeidet, som egentlig er utgangspunktet for alle oppgaver jeg gjør. Jeg vil lære personen å kjenne, og finner jeg noe uventet, blir det en del av historien jeg prøver å formidle med bildene mine.

Milepæl i historien

Furunes er mer opptatt av hvor viktig det er at Anna Rogstad blir synliggjort, enn at hun selv får anerkjennelse for jobben.

- Det viktigste i dette prosjektet er at kunstverket hedrer Anna Rogstad. Hun skal stå utenfor Stortinget, fordi hun er en milepæl i historien. Det er interessant for meg som kvinne å tenke på hvilken motstand Rogstad og andre kvinner må ha møtt den gangen, og hvilke parallelle problemer vi lever med i dag. Først og fremst betyr det noe for meg som kvinnelig kunstner å få være med og løfte dette frem.

Hun drar en sammenligning og trekker frem hvor mange kvinnelige kunstnere det finnes og hvor undervurdert de er i nasjonale sammenhenger når det gjelder institusjoner.

- Det er viktig i det offentlige rom, og vi trenger å fortelle historien. Det er viktig at vi jobber med å synliggjøre de som blir marginalisert, og det gjelder ikke bare kvinner, men også andre grupper i vårt samfunn.