Det kryr av mer eller mindre viktige merkedager. Den som ble markert sist torsdag er en av de viktigste gjennom året. Verdensdagen for psykisk helse gjør at det blir masse oppmerksomhet rundt en av våre største helsemessige utfordringer.
Av ulike årsaker sliter mange av oss, eller noen vi er glade i, med sin psykiske helse. Å leve er ikke enkelt. Livet krever mye av oss. En av flere årsaker er en samfunnsutvikling som får mange til å føle på et stadig press. Jaget etter materielle goder, jaget etter stadig noe nytt og bedre, jaget etter en karriere som gjør oss «vellykket», er noen av pressfaktorene. Når «hele livet» i tillegg skal deles i sosiale medier 24/7, er det mange av oss som opplever at det glansbildet andre gir inntrykk av å leve i, ikke ligner på hverdagen til deg og meg.
Vi skal aldri ta lett på psykiske utfordringer, samtidig som vi heller ikke skal putte alt av «tunge» dager i den sekken. Det er fortsatt normalt å ha gode og onde dager, det er fortsatt normalt å være sliten innimellom, og det er fortsatt helt normalt å ikke ha et nyvasket hus, samtidig som man løper opp på den høyeste fjelltoppen i mils omkrets. Og husk at det «normale» fortsatt er mer enn godt nok.
Det gjør godt å møte mennesker som har vært der det er som mørkest og som nå bruker masse energi og deler sine tunge erfaringer til å hjelpe andre som har det krevende. Det finnes heldigvis mange av dem som tør å sette ord på de aller vanskeligste opplevelsene, og det kan være til uvurderlig hjelp for mange som sliter.
En av disse heltene heter Veronika Kjesbu. Vi har skrevet om henne i Stjørdals-Nytt tidligere, og vi gjør det igjen i dag. Denne gangen i forbindelse med at hun forteller sin usminkede livshistorie i Kimen i morgen. Hvis du har lyst til å få noen viktige perspektiver på livet er det bare å ta en tur dit. Vi garanterer at du kommer til å kjenne tårene presse på i øyekroken, men også at du blir litt klokere, litt rausere og litt bedre i stand til å hjelpe dem som trenger det ekstra.