Marit foran den norske ambassaden i Ankara (Foto: Kristin Moslet).

Oppholdet i Ankara, Tyrkia, går mot slutten for Marit Finnland Trøite (23). Siden juli i fjor har selbyggen jobbet som studentpraktikant på den norske ambassaden, og nå i februar flytter hun tilbake til Selbu.

- Etter å tuslet rundt på NTNU med termokoppen i hånda for å prøve å få forstå teorier om politikk, var jeg klar for praktisk arbeid og hadde samtidig en sterk iver etter å reise. Derfor passet det bra å søke på stillingen som studentpraktikant ved den norske ambassaden i Ankara. Tyrkia har interessante politiske regioner 360 grader rundt seg, og ligger selv på grensen mellom øst og vest. Man kjører over Bosporosbroen i Istanbul og i løpet av et par minutter har man forflyttet seg fra ett kontinent til et annet.

Som studentpraktikant får man bryne seg på mange varierte arbeidsoppgaver, alt fra å arrangere opplegg for den norske polfareren Christian Eide på skolebesøk i Istanbul, til å skrive rapporter om Tyrkias økonomi eller klimapolitikk.

- Av politiske hendelser har det vært mer enn nok å rapportere hjem om denne høsten; en opptrapping av de interne stridighetene i Øst-Tyrkia, en enorm jordskjelvkatastrofe og uroligheter i flere av nabolandene. Jeg har også ansvar for ambassadens nettside hvor jeg legger ut artikler som blir sendt fra utenriksdepartementet i Oslo eller skriver artikler selv. I november jobbet jeg med  å snekre sammen programmet for en konferanse i Istanbul for studentpraktikantene i regionen.

Finner løsninger på utfordringene

De største utfordringene med å jobbe i Tyrkia er i følge Marit språket, sammen med kaotisk trafikk og tyrkisk byråkrati.

- I Ankara er det en svært begrenset andel av befolkningen som snakker engelsk, så det er veldig greit å lære seg noen fraser, så de første to månedene gikk jeg på språkkurs etter jobb. Det første jeg gjorde var å lage meg enkle regler basert på allerede kjente ord fra selbygg og trøndersk. Høflighetsfraser er alltid greit å ha i vokabularet. Uttalen til det tyrkiske ordet for ”hadet bra” er ”hoşçakal” som kan, hvis man legger godviljen til, ligne på ”Hårstad-kaillj” som er betydelig enklere å huske.

En vanlig dag på ambassaden starter med kaffe før hun må oppdatere seg på dagens mail og tyrkiske nyheter, før et felles morgenmøte.

- Senere deltar jeg kanskje på et møte om konflikten på Kypros på et av universitetene i Ankara, og skriver et referat eller en rapport i etterkant.  Innimellom møter og rapportskriving må prosjektsøknader fra for eksempel filmfestivaler eller artister følges opp, forteller Marit.

Det mest spennende Marit har opplevd så langt under sitt opphold i Ankara er forarbeidet og gjennomføringen av det nylige besøket av statsminister Jens Stoltenberg og Ingrid Schulerud til Tyrkia.

- Det var utrolig spennende og lærerikt.  En tur i luftballong over det flotte landskapet i Kappadokia tar lett 2. plassen.

Det er ikke bare hardt arbeid, Marit får også tid til å reise og oppleve Tyrkia.

- Høst i Tyrkia har til en viss grad samme betydning som strålende sommer i Selbu. Turer til Middelhavskysten og Egeerhavet har derfor bydd på sol, strand og UNESCO-severdigheter i fleng. Ellers treffer jeg de danske praktikantene eller de tyrkiske vennene mine her, og det hender jeg drar på shopping på et av Ankaras 28 kjøpesenter.

Får oppleve nye tradisjoner og kultur

Det er i følge Marit både positive og negative sider med landet hun nå bor i.

- Det aller beste er den tyrkiske gjestfriheten, den fantastiske byen Istanbul og at det er en kafé på hvert eneste gatehjørne. Det verste er nok å bli vekket av meget høylytte selgere som går rundt i gatene og selger et brød kalt ”simit”, høylytt tyrkisk popmusikk, og at alle kjenner til Aleksander Rybak og gjerne vil synge dette for meg når de hører hvor jeg er fra.

Som nordmann i utlandet opplever man ofte store forskjeller fra norsk kultur, og Tyrkia er inget unntak.

- Tyrkernes temperament er en realitet, og det minste hinder i veien kan føre til et spontant sinneutbrudd som også like fort går over. Religionen er en annen, og høytidene er derfor også andre enn hva vi er vant med hjemme i Norge. Samtidig vil jeg si at å være i utlandet utfordrer ens syn på verden, og hva som er viktige verdier. Det gir en mulighet til å bli kjent med folk fra hele verden og å se nye steder.