- Denne boka er ei samling på 4500 ord fra dialekten i Meråker, men det finnes mange flere, sier Bjørn Roar Krogstad.

Bjørn Roar Krogstad som lenge har vært opptatt av dialekter, gir nå ut en dialektsamling fra Meråker: “Kvesker å kvåsså, måssa ti’n påsså”.

Jeg fikk mitt første møte mellom mange ulike dialekter da jeg gikk på gymnaset i Stjørdal utpå 60-tallet. Det ga en større bevissthet som min egen og andres dialekter, sier Krogstad som holdt fast ved interessen gjennom studietida i Trondheim:

Men jeg tok opp tanken for alvor på min første jobb i Vanvikan da ungene hadde lagt seg. Det var først på 80-tallet og jeg sendte etter hvert dialektstoff til Meråkerposten. Bidragene gikk som en serie i mange nummer. Jeg kom i kontakt med Per Sulåmo som også hadde vært opptatt av dialekter. Samarbeidet førte til ei bok som gi ga ut midt på 80-tallet.

Redningsarbeid

Boka var ikke så omfattende, men den var i første rekke et redningsarbeid for gamle ord som holdt på å forsvinne. Poenget med boka jeg gir ut nå er at det skal være flere ord. Det er ikke meningen å komme med raritetens ord, men heller presentere et materiale som leserne føler seg hjemme i. På den måten skal folk føle glede over sin egen dialekt, sier Krogstad. 

Jeg har vært engasjert i mye historiearbeid bl. a. med bøker om 1905 og Mellomriksvegen. Jeg har skrevet fire bygdebøker for Meråker, men det har ikke blitt så mye arbeid med dialekter. Men i de siste par årene har jeg jobbet mye med dialekter igjen. Det har vært et fast innslag i hverdagen minst annenhver dag. Men jeg ville kose meg med stoffet uten stress. Derfor var det praktisk å gi ut boka på egen forlag. Fortjeneste har aldri vært noe mål med dette arbeidet, men det hadde vært greit å få dekket utgiftene.

Hvordan blir salget?
Noen selger jeg privat, andre bøker gjennom butikker og bokhandlere. Boka selges bl.a. i begge bokhandler i Stjørdal. Jeg må nevne at jeg har fått litt støtt fra MERUT.

Verdsatt – og utsatt

Jeg har hatt hjelp av en del folk som har kommentert mine funn. Det gjelder ikke minst fra Arnold Dahlen som er professor med trøndermål som spesialfelt. I Meråker-dialekten finner vi bl. a. imperativ flertall – dvs. at du gir en ordre til flere. Et eksempel er “Ganja og barja inn hainnfeinnet” (gå og bær inn bestikket). , ga eller kommandere to eller flere. Imperativ flertall. De hadde samme i Selbu. Et annet poeng med boka er at selv om Meråker-dialekten er utgangspunktet, er stoffet felles for hele Stjørdal enten det er Flora, Skjelstadmark eller Skatval. Men der er også forskjeller.

Hvordan er bruken av dialekter?

Det er ikke mindreverdig å snakke trøndersk i dag. Du blir akseptert og verdsatt som dialektbruker. Men jeg møter selv utfordringen i det praktiske liv der jeg underviser elever fra hele landet på Meråker vg skole. Da må du modifisere deg for å nå fram til alle. Dialekt er mer verdsatt, men også mer utsatt. Derfor mener jeg det er viktig med en slik bok for å ta vare på dialekta, ta vare på gammelorda og få folk til å bruke hverdagsordene, sier Krogstad som også minnes hvordan det var å sitte foran radioen og høre overføringer av langrenn. Der var det trøndere som hevdet seg: - Men det var litt rart å høre Harald Grønningen bruke dialekten når han skulle fortelle om løpet, sier han.

Bygda i forandring

Et annet viktig forhold for meg er situasjonen som bygda er i med omstilling etter nedleggingen av smeltverket. Der er vanskelig å erstatte arbeidsplasser. I et slikt klima er det lett av mismotet brer seg. Derfor er det viktig å stå fram med ei slik bok og si at vi er ikke noe dårligere enn andre. Det er en slags motkonjunkturpolitikk. Det skal gå an å leve og bo her i bygda også, sier Krogstad som har satt opp 4500 ord som ei ordliste: - Vanskelig ord har forklaringer. Ordene er registrert på ordklasse og oversatt til bokmål. Jeg har en del eksempelsetninger der ord blir brukt i en setningssammenheng. De sterke verbene har jeg forsøkt å bøye i de fleste tilfellene, sier Krogstad.

Et Stjørdalsmål

Meråkerdialekta er et Stjørdalsmål med små forskjeller. Den eneste forskjellen ligger i at vi slekter mer sørover mot Selbu og Tydal. Det har en sammenheng med gruvedrift. Vi bruker utrykk som “mi” og “dom” og “gutainn”. I følge professor Dahlen ble dom sagt over hele Trøndelag før, men det har holdt seg i Meråker.

For øvrig er det ikke noe større svensk innslag i dialekten slik mange tror. Da skal vi huske at det fra gammelt av førjernbanen og Storligen var fem mil fra Meråker til bebodd område i Ånn. Særlig fra 1645 til 1814 var trøndere og jämter bitre fiender. Men det var større samkvem før 1645.

Er det mange flere ord?
Med denne boka har vi tatt vare på en del ord som har gått ut av bruk ellers i Trøndelag. Men det dukker opp nye ord hele tida. Dialekta består av mye mer enn 4500 ord. Det kan være aktuelt å supplere ved en passende anledning. Jeg har allerede fått kommentarer fra folk som kan bidra med flere ord. Det er artig at stoffet vekker interesse, sier Krogstad.
Hva sier historikeren Krogstad om stoffet?
Betraktet med historikerauga er det en kultur og språk-historie der mange av ordene er knyttet til jordbruk, utmark, seterbruk, jakt og fiske. Ordene forteller om det gamle bondesamfunnet. Jeg kan gå inn i ordboka og finne en del om det.

Neste prosjekt?
Ikke noe konkret, men jeg kan skrive om flere ting. Jeg ser toppen av Fonnfjellet fra vinduet. Der slutter nasjonalparken Skarvan og Roltdalen. I samarbeid med fotograf, geograf og botaniker kunne det være et spennende arbeid, sier Krogstad som har lagt to prinsipp til grunn i arbeidet med dialektboka:

1) Folk skal kjenne seg igjen
2) Bevare ord som er på veg ut og bort