Menu

Samefolkets dag med Mikkel Gaup

Mandag 6.februar feires Samefolkets dag. Litt i forkant arrangerte Vigtil gård på Frosta sitt foredrag om samisk kunst, kultur og kofter. Hovedgjest denne dagen var Mikkel Gaup, opprinnelig fra Alta og stolt av sin kultur og bakgrunn. Mikkel Gaup arrangerte teater og joikekurs til stor stas for fremmøtte i en stor gamme.

Et 40-talls tilhørere og publikum var samlet i storgamma på gården Vigtil på Frosta i Nord-Trøndelag da hovedrolleinnehaveren i filmen Veiviseren, Mikkel Gaup dro i gang flere av sine joiker og spennende historier. Tydelig har Gaup god erfaring med å formidle både gamle sagn og historier knyttet til den samiske kulturarv og historie. En av disse gikk ut på en reise etter reinflokken over viddene. Dette ble også tolket med en egen joik. Blant servering av de samiske rettene bidus og kvitklubb, ble det vist kofter, skaller, belter, luer og orientert om disse plaggenes betydning i hverdag og fest hos samene.  I ulike deler av Sápmi har draktene varierende farger og varianter. 

Viktig å være stolt av sin identitet  

Inger Olafsen fra Polmak i Tana var en av flere medarbeidere og gjester denne dagen. Hun fulgte tett arrangementet og har sin yrkesbakgrunn og utdannelse innen psykiatrien. Inger, som er finsk-norsk same forteller om hvor viktig det er å være stolt av sin opprinnelse og bakgrunn.

- Jeg vil gi honnør til Janne Mary og Kåre Anders Viktil med familie for deres årlige markeringer av Samenes dag.  For meg er det litt uvant at folk rundt meg ikke snakker samisk under et slikt arrangement. Samtidig synes jeg det er bra at folk utenfor den samiske kultur lærer noe nytt om samene, sier Inger og viser til sin egen barndom. Hun fikk ikke snakke samisk på skolen. Inger måtte derfor praktisere både skrift og språk, norsk og samisk avhengig av hjemsted eller skole.  Oda Amalie og Odin var to av de yngste deltakerne under feiringen og markeringen av Samenes dag på Frosta. Begge var tydelig stolte av sine røtter iført hver sin vakre fargerike kofte. Inger Olafsen mener det var Alta-aksjonene tidlig på 1980-tallet som fikk mange av samene «Ut av skapet». Det var demonstrasjonene mot vannkraft, og aksjonen fra Mikkel Gaup sin hjemkommune Alta som løftet bevisstheten mot samenes utfordringer og hverdag. Aksjonen satte fokus både på undertrykkelse, urett og den minoritet som samene følte å være i samfunnet. Nå kom «storsamfunnet» og påla samene ytterligere en ny byrde i Alta. En utbygging som ville ødelegge viktige trekkruter for reinen i høyt verdsatt natur.   

- Jeg opplevde selv denne tiden med Alta- aksjonen. Plutselig over natten begynte mange samer å snakke sitt eget språk- samisk. Mange hadde lenge følt på sin undertrykkede identitet. Man hadde like lenge blitt fortalt at man ikke skulle gi uttrykk for denne. Altasaken løste virkelig opp, det var som en ballong forløste seg over nordkalotten. I dag med Sametinget i Karasjok, Finnmarkseiendommen og ILO-konvensjonen om minoritetsfolk sine rettigheter, står nok samesaken mye sterkere, understreker Inger Olafsen. På nytt runger joiken i gammen på gården. Rundt ildstedet fremfører Mikkel Gaup joiken om ulven som følger reinflokken.  Så forteller Mikkel om Mattis Hætta og Sverre Kjelsberg sin låt «Samiid ædnan», som vant Melodi Grand Prix året 1980, også det som et resultat av Alta-saken. Nå markeres samtidig Tråante, at det er hundre år siden første samelandsmøte i Trondheim i 1917, der Elsa L. Renberg var en sentral leder.  

Kommentarer

Tilbake til toppen

Send oss mail

Generelt post@s-n.no

Følg oss