Storslåtte tablå når Karolinerne slo leir.

Karolinerspelet får tankene på glid. Dette er tiende gang oppsetningen framføres på Brekka Bygdetun. Utendørsteater er i seg selv uforutsigbart. I Tydal midt i januar grenser oppfylles det fleste krav til ekstremsport.

Rundt 200 tydalinger har roller i og rundt oppsetningen. Det bor totalt 800 i fjellkommunen. Fra Selbu kommer et betydelig antall hester og elever fra Peder Morset folkehøgskole. De lokale aktørene har et nært forhold til bygdehistorien. Den utflytta meråkerkvinnen Astri Tømmeråsmo som bor snaue kilometeren unna, spiller eksempelvis sin egen tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldemor. De store snøfallene før premieren ga heldags dugnadsjobb for den lokale skoleungdommen.

Dette er andre året Arnulf Haga regisserer. Broren Paul Ottar Haga gestalter general Armfeldt.  Sistnevntes tvil trer sterkere fram i år. Han setter publikum inn i konteksten med sin sorgtunge prolog. Den utarmede svenske hæren hadde sitt siste stoppested i Tydal før tragedien på høyfjellet i 1719. Oppdraget var gitt av kong Karl 12. Hærtoget skulle mot Trondheim og Trøndelag for å styrke svenskekongens forsøk på igjen å bli europeisk stormakt. Ved ankomst Tydal var hæren halvert til 5000 mann. De slo leir i Østbygrenda på nyttårsaften – etter den julianske kalender. Vissheten om at det ikke kunne ende godt, hadde lenge knuget generalen. Hans tvil stifter publikum sterke bekjentskap med enn i forrige oppsetning. 3000 soldater kom seg aldri over fjellet til Handøl. Armfeldt skulle erobre Trondheim som hærfører for 10 00 karolinere. Retretten ble ydmykende og katastrofal. Hendelsene ble forsøkt fortiet fra offisielt svensk hold. Den farligste fienden var de nådeløst elleville og effektive naturkreftene. Det ble knockout i møte med utsultede,desillusjonerte og forfrosne fotsoldater. Urettferdigheten virker overveldende, kynismen likeså. Stormannsgalskapen straffes på tilsvarende vis.

Snaue 300 år de skjebnesvangre hendelsene  er samspillet mellom aktørene og publikum nakent og intimt. Haga forsterket allerede i 2010-framføringen enkeltskjebnene. De kommer ytterligere til syne nå. Samtidig skildres en bokstavelig talt grenseløs slektshengivenhet gjennom bygdetusten Staffa (Leif Arne Aashaug) og soldaten Gunnar Hjàlte (Jo Vegard Hilmo).

 cvfr54

Hensynsløsheten og håpløsheten fra begge sider på Brekka Bygdetun er ikke til å misforstå.Tablåene er sterke. Folk henges, lemmer amputeres, soldater dør i snøkav og lengter hjem. Det er tidvis voldsomt. Grusomhetene inneholder samtidig glimt av håp og medmenneskelighet på tvers av grenser. Fortsatt kjempes det utallige slag i verden. Fra Brekka bygdetun i Tydal vil regissør Haga minne publikum også om dette.

Jo Vegard Hilmo og Leif Arne Aahaug som den svensk soldaten Gunnar Hjâlte og Staffa, skjebner i slekt.

Arnulf Haga takker stjørdalsgutten Adam Waagan for innsatsen .

Flere bilder: